Musikkåret del 1: Årets album

Årets album 2020: Lister er gøy!

Først må det sies at dette er IKKE MIN LISTE. Men jeg ønsker likevel å dele den (selvsagt med tillatelse) fordi at den er godt gjennomtenkt, det er god “reklame” for god musikk og en liste jeg tror musikknerder over alt kan sette pris på, og ikke minst gjenkjenne flere album fra deres egen liste. Jeg har ikke hørt nok album til å lage en slik liste selv for 2020, men jeg har laget mange andre musikklister for 2020 – legger dem ut i et eget blogginnlegg som du finner HER.

Mannen som har laget DENNE listen heter JARLE. Jarle er min kjære venn fra ungdomstiden, og som deler min lidenskap for musikk. Han er åpen og allsidig som meg, og den eneste personen i verden jeg klarer å sitte meg ned med og lage musikk sammen med (sier kanskje mer om meg enn han?). Vi deler en grunnleggende musikklogikk og holdning når det gjelder sånne ting. Vi har spilt i band sammen og vi har laget musikk sammen. I ny og ne treffes vi fremdeles bare for å høre på musikk (og spise god mat – S/O til Inge). Anbefales.

Så dette er ALBUMLISTEN til Jarle

(Husk å sjekke ut mine musikklister for 2020 her)

Hvordan ser din albumliste ut for musikkåret 2020???


  1. Taylor Swift – Folklore og (Evermore)

Kommer til å stå igjen som et musikalsk symbol på pandemiåret 2020, både i måten det ble laget på og den lune, varme melankolien som går gjennom hele platen. Akkurat det musikkverden trengte i et år som dette. Finnes en del andre plater som man kunne sagt det samme om, men det er ikke så mange artister som har et like bredt nedslagsfelt. Dette er platen jeg har hørt mest på i år. Nylig utgitte Evermore følger i samme sporet, men har til dels ulike kvaliteter enn Folklore og står godt på egne ben. Velger allikevel å se de i sammenheng i min liste.

  1. Waxahatchee – Saint Cloud

Vellykket stilskifte fra indie rock til Country/Folk landskapet. Litt Dylan`sk over fraseringene og utrolig sterke låter som for meg fremstår som noe av det mest solide som er gitt ut i år og fortjener dermed 2 plass på min liste.

  1. H.C McEntire – Eno Axis

Gospel, Americana, Indie… Det er mange elementer her, men dette er først og fremst balsam for sjelen. «Final Bow»…en av flere helt fantastiske låter på denne platen.

  1. Fiona Apple – Fetch the Bolt Cutters

Ganske krevende saker, som jeg normalt sett ikke har tålmodighet til å dykke ned i lenger.

Var stor fan av de tidligere platene hennes, så nysgjerrigheten tok overhånd når anmelderne trillet den ene sekseren etter den andre. Dette oppleves som ganske nyskapende og låtene sitter etter hvert som et skudd.

  1. The Slow Painters – The Slow Painters

Her bør det vanke Spellemannspris. Tydelige referanser til The Cure, tidlig Motorpsycho og Bob Hund? Elsker hvordan det uperfekte blir dyrket. Helt perfekt!

  1. Perfume Genius – Set My Heart on Fire Immidiately

Denne har virkelig vokst på meg gjennom året. Vanskelig å finne så mye å si om den bortsett fra at det låter utrolig friskt. Litt sjangerløs, vanskelig å sette i bås. 

  1. Jessie Ware – What`s your pleasure

DIsco! Ikke en plate jeg normalt sett ville brukt veldig mye tid på, men siden jeg hørte mye på Tough Love platen i 2014 har jeg gitt denne den tiden den trengte for å sette seg. Sexy og forførende på en sofistikert måte. Låter utrolig fett! 

  1. Bright Eyes – Down in the Weeds, Where the World Once Was

Oser kvalitet og musikalitet. Veldig gjenkjennbart. 

  1. Annie – Dark Hearts

Lyden av nostalgi … Dette er virkelig en tidsreise tilbake til 80tallet. Twin Peaks har blitt nevnt i en rekke anmeldelser, og det med god grunn. Plutselig dukker det opp noen akkorder som er som tatt ut av «Black- Wonderful Life» og sånn fortsetter det gjennom hele platen uten at det noen gang er i nærheten av plagiat. Tekstene bygger også oppunder stemningen slik at tidsreisen blir fullkommen.

  1. Jonathan Wilson – Dixie Blur

Hm… Blir nesten overrasket over hvor bra den er hver gang jeg setter den på. Kan bli litt vel lavmælt i lengden, men du verden.

  1. Haim – Woman In Music pt. III

Fine harmonier som alltid. Ble lagt litt bort etterhvert, men her er det mye bra. Svakheten er egentlig at det for meg ikke oppleves som et helhetlig «album» som jeg ønsker å sette på fra start til slutt. Alikevel en sterk samling låter. 

  1. Porridge Radio – Every Bad

Litt retro, men god musikk er alltid bra. 

  1. Christine and the Queens – La Vita Nuova

Alt denne damen tar i for tiden blir til gull. Veldig velregissert i alt hun foretar seg enten det er snakk om musikken, outfit, dans, videoinnspilling. Kan vel ikke kalles et album, men kunne heller i forbigåes som EP…og «musikkfilm/teater»…. “People I’ve been sad” – sier ikke mer.

  1. Jason Isbell and the 400 Unit– Reunions

Langt fra hans beste, men den må med på listen. Historien til Jason Isbell er jo som tatt ut av en Hollywood film. Mannen holdt jo aldeles på å gå til grunne av alkoholisme, men endte opp med Prinsessen og masse Grammys. Verdt å lese seg opp på for de som er nysgjerrig. På denne platen fortsetter selvransakelsen. Den glatte produksjonen kler ham ikke like godt og det er lengre mellom høydepunktene. At dette ble en skuffelse sier egentlig mest om hva han har gjort tidligere.

  1. John Olav Nilsen, Nordsjøen – Det store i det små

Luftig produksjon og bra låter. I en perfekt verden (uten Corona) hadde de spilt på et stort stadion hvor vi alle kunne sunget med. 

  1. The Northern Belle – We Wither We Bloom

Mitt favorittband innen Nordicana. Den nylig oppståtte «sjangern»  som er et lite eventyr i seg selv. Utrolig mange fine artister som har utspring i samme miljø og som nå også blir lagt merke til utenfor landets grenser. Egentlig ingenting som skulle tilsi at den kommer så langt ned på listen, men blir vel bare litt for lett i dette selskapet. 

  1. Bonny Light Horseman – Bonnie Light Horseman

Supergruppe som fikk mye spilletid i starten, men ble litt glemt utover året. Tradisjonelle folk sanger som er restaurert og tilført noe nytt. Nydelig vokal og signaturlåten Bonny Light Horseman som er en veldig universell låt som jeg tror vil nå gjennom til de aller fleste

  1. The Districts – You Know Im Not Going Anywhere

Et «garasjerock» band med meloditeft utenom det vanlige. En litt mer ujevn plate enn sist.

  1. Håkan Hellstrøm – Rampljus

Alltid å regne med, oppskriften er velkjent og velpløyd. Låne litt her og der uten å legge skjul på det heller.

  1. Torgeir Waldemar – Love

En mer rocka utgave enn tidligere. Til tider mektige saker med heftig koring, 70 talls psychadelia og en dønn ærlig vokal langt fremme i lydbildet.


BONUS

5 låter fra plater som ikke fikk plass på årets albumliste:

I Break Horses – Death Engine

En låt man aldri ønsker skal ta slutt og som nesten ikke gjør det heller, med sine 7:51min. Repitisjon/loop er undervurdert i musikk. En suggererende låt som spinner rundt den samme melodien i en nydelig «larger than life»  anthem. 

The Opium Cartel – In the streets

Sideprosjektet til Jacob Holm-Lupo fra White Willow. Begge band er totalt ukjent for meg fra før. Frisk Prog-pop som normalt sett ville vært to motsetninger. Men her er alt lov. Hør også låten Nightwings, med Holm-Lupo sin egen 13 år gamle datter på vokal.

Jazmine Sullivan – Lost One

Nydelig R&B ballade. Liker veldig godt valg av gitar i stedet for beats og elekronisk musikk. Gir låten en helt annen kvalitet.

Moses Sumney – Me in 20 years

Vakkert!

Phoebe Bridges – Garden Song

Fin låt fra en plate som har fått mye omtale i år.

En kommentar om “Musikkåret del 1: Årets album

Legg til din

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑

%d bloggere like this: